Kvelden natting begynte meget bra i kveld. Først la jeg Ester, mens Anna fikk se på Dora-film. Det gikk utmerket, hun sov ti over sju. Så spiste Anna kveldsmat og stellte seg. Jeg fikk til og med vasket henne i fjestet - uten videre protester og hun var skikkelig grei (gjorde som mor sa uten for mye tull og tøys - til en forandring). Vi leste to bøker (Barbarpaps reise og Barbarpapas vår), så langt gikk alt suverent.
Så begynte det som vanligvis pleier å skje - "Mamma jeg klarer ikke å sove, jeg er ikke trøtt..." Mor: Nehei, da setter jeg meg her så ser vi hvem som sovner først. (Dette trikset pleier å funke etter 3 minutter) Men nei, i dag overgikk det til fase to - "Jeg er sulten!" Mor: Nei, nå har vi spist, du får ikke mer mat! "Jammen, jeg kan ikke sove uten mat!" Mor: Jo, det kan du, du er ikke sulten nå, drikk litt vann. Fase tre: Grining - "Jo! Jeg er sulten!" Mor: God natt, sov godt (mor forlater skrikende unge) Fase fire: Frøken står opp av senga - Lillemor vokner også (antagelig av skrikingen). Mor kapitulerer: Ok, da får du gå ned å spise, nei du får ikke tørkde jordbær i frokostblandingen! Spis og gå og legg deg (sint mamma-stemme)! Løper så opp igjen for å roe ned illsint ett-åring, som heldigvis faller til ro. Phu... Anna skjønner alvoret og spiser fint opp maten sin. "Mamma nå er jeg kjempe mett og kan sove!" Ja, nå må du være flink å gå rett å legge det (snill mamma-stemme). Phu, så var hun i seng uten videre protester....
Rekker akkurat og gå ned igjen, før illsint ett-åring vokner. Denne gangen har hun ikke tenkt å sove videre. På an igjen - kveldsmat du også? Jeg kapitulerer igjen og tar henne opp og lager kveldsmat for tredje gang... Klokken ni sover endelig begge to...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar