Blenda hvit

Jeg klarte å lukte meg til at noen har fått is i barnehagen i dag...

Stockholm

Vi tok oss en liten miniferie og besøkte EM&L i Stockholm i helgen!

Radarparet på hver sin bil - takk og lov at L hadde to biler!

Rosin kick på båten ut til Fjäderholmarna. Anna er rosin-sjef!

Tut tut i tunnelen!!

Et lite vink fra innsiden

I dag fikk vi hilse på vårt kommende nye familiemedlem! Det var stort å se det lille mennesket ligger der inne. Det så ut som den (babyen) hadde innrettet seg godt i sin lille hule. Omtrent som sin mor; så så det ut som om den lå på sofaen og slappa av, med beina godt plassert på armlendet. Så hoppa den rundt litt, viftet med armer og ben og bølla litt med damen som ville ta bilder og se på hjertet hans.
Heldigvis så alt normalt ut, hvilket er en stor lettelse. Jada, det er vel en mors last i livet - denne konstante bekymringen... Først bekymrer man seg for at man kanskje ikke kan få barn, så blir man gravid og bekymrer seg for missfall, så når vi endelig har passert den magiske uke 12, (eller uke 13 for dem som vil være ekstra sikkre), så er det ultralyden, så fødselen... phu det er mye bekymring før ungen i det heletatt er født... Nå ja, sånn er det bare.

Ny termin er satt til 25. november. Jeg rykket en uke tilbake og jeg ser for meg at det blir et desemberbarn, men heldigvis er det god klaring før jul.

Sommeren kommer!

Frem med sommer klærne - nå er det dags å vise tærne (og leggene, ref. forrige innlegg...)

Pappas badeshorts passer perfekt!

Bake boller - til å ta med på tur? Best å passe på når det er sommer-regn ute...

Sjømat og jordbær - det er sommer!

Den gode smerte

Nå er jeg der - jeg har begynt å sverge til min epilator! Takket være min Philips HP6515, kan jeg nå sprade rundt hele sommeren med silkemyke legger. Til dere som fortsatt ikke er overbevist - det er verdt all smerten! Nå trenger jeg ikke å tenke på leggene mine på 4 uker, det syns jeg er digg.

For nybegynnere som meg så kan det anbefales å ta seg god tid og benytt gjerne en regnværsdag...

Nonstop effekten

Jeg har hele tiden tenkt at det der med unger og sukker er en overdrivelse. Eller iallefall at det ikke angår mitt barn, mitt barn blir ikke hyper av sukker. Så deilig å ha et barn som ikke reagerer unormalt på sukker. Slik har det vært i min lille verden - helt til i dag!

Anna fikk for seg at hun ville ha sjokolade etter middagen i dag. Ja, dessverre, hun har skjønt hva sjokolade er. Jeg var selv, som vanlig etter middag, ganske godtesugen. Dessuten hadde jeg oppdaget at det lå en halvspist pose med nonstop i skapet... Ja, ja, litt nonstop er vel ikke så farlig, tenkte jeg, selv på en torsdag. Vi har jo ikke begynt med lørdagsgodt engang.

Det som skjedde ca 15 minutter etter at den siste nonstoppen var fortært var imponerende. De latterkulene og den energien som kom fra jenta var imponerende - snakk om å bli hyper fjollete, overtrøtt og få super krefter på engang! Det å gjennomføre et normalt kveldstell var nesten umulig, det var bare tull og tøys fra ende til aen... Pysjen kunne jeg bare glemme, det var så vidt jeg fikk på henne bleie. Jeg gjorde et tappert forsøk på å roe henne ned med både "bjørnen sover", "bæ bæ lille lam", "nattasangen" og "petter edderkopp", men jeg sang for døve ører, jeg så bare en dyne som for frem og tilbake i senga - "Anna rydder"!

Ja, sånn kan det gå, men nonstop effekten ser ut til å være relativt kortvarig, nå høres det ut som om det er normaltilstander inne på barnerommet igjen... Phu, tenk om nonstop hadde hatt samme effekt på meg...

Taco dinner!

Da hjelper det lite å si at man ikke får sitte oppå bordet! "Ikke falle ner", sier bare A da og sender meg sitt søteste smil...

i'm lovin' it!

1. At kjæresten kjører å kjøper Chicken McNuggits til meg kl. halv ti på kvelden
2. At jeg har signert ny kontrakt med jobben i dag - og gått opp i lønn
3. At vi har signert kjøpekontrakt på huset i dag

Helgen i bilder

Anna og jeg på bytur, merk sauene(!) i bakgrunnen. Bildet tatt sekunder før isen går i bakken...

Anna liker å skli, eller rusje som jeg ville sagt...

På vei til loppemarked, mange fine blomster på veien dit.

Dagens loppis kupp!

Om menn

Ti på åtte i kveld, når jeg endelig har fått satt meg ned med avisa, beina godt plantet på bordet, så sier han - "Kompis I kommer forresten snart, sånn i åtte-halv ni tida". Så går han å tar en telefon som ringer og prater lenge (om vårt nye huskjøp hører jeg...). Så ser jeg meg rundt i stua. På salongbordet står en PC, det ligger syv dager gamle aviser der, ett sjokoladepapir (kremt, den spiste jeg...), massse reklame og ett par bøker. Bordet bærer også tydelig preg av feite barnehender. På spisebordet ligger det sammenbretta klær, en kopp kald kaffe, en blomst som er utgått på dato, post, mer aviser og et kamera. Teppe på gulvet bærer tydelig preg av å ikke være støvsugd de siste syv dagene... I et hjørne ligger noen skitne klær som noen har dratt med seg fra badet. I gangen finner jeg en liten sand haug, som noen diskret har prøvd å koste under skostativet. Badet tør jeg ikke å tenke på...

Hva skjer så? Jeg spretter opp av sofaen, som i sjokk begynner jeg å samle sammen alt rot og skrot, forsøker desperat å signalisere til min mann at han må bli ferdig i telefonen. Løper inn på badet, vasker rundt vasken (det må jeg bare), samler sammen skitne klær fra hele huset og tar frem støvsugeren. Samtidig har min mann lagt på røret og holder på å le seg ihjel, fordi jeg har fått "elektro sjokk" påstår han - "jeg skrev jo det i en mail til deg" (men serveren var nede så jeg fikk ingen mail etter kl. 14 i dag...).
Så beordrer jeg han til å legge sammen klær, gå ut med bosset og pakke vekk PCn. "Skal jeg legge sammen klær eller pakke vekk PCn, eller ta bosset?" Phu, mannfolk...

Etter ti minutter er huset ganske så strøkent, og etter ytterligere 20 minutter har jeg en rabarbrapai i ovnen, sjekket mail og ringt en venninne.

Om barn

I dag anbefalte jeg en venninne sterkt å få barn, ja hun vurderer stadigt for og i mot. Jeg syns jeg kom med gode, saklige argumenter, men når jeg nå skal oppdatere dagen i dag så er jeg glad hun ikke var flue på veggen...
I dag stod min lille datter opp på feil fot! Hun hadde opp til flere raseriutbrydd allerede før frokost, for så i neste øyeblikk være glad som en lerke!

Etter barnehagen var min lille solstråle i perle humør, vi handlet på butikken, hun valgte fiskepinner til middag og alt var i grunnen frid og frøyd. Potetene ble satt på kok og min lille datter fikk litt eple mens hun ventet på maten, ja hun fikk faktisk et helt eple...

Hvilket betyr at skatten min vil aldeles ikke ha fiskepinner lenger, eller poteter. Hun vil bare grise og spise rømme! Og får et nytt raserianfall (først fikk mor ett), da hun hverken fikk lov til å grise eller kaste fiskepinner på gulvet. Ja, så er det nye ti minutter... Da kommer far på banen og hun får sitte på fanget og spiser to potetbiter til, vilket far premierer med et glass saft. Som selvsagt ender, etter litt småsøling (he, hey, jeg kan lage bobler i safta mi!!), på gulvet... da tar mor ungen, gir den til far og henter vaskebøtta... ja, så er det bare å vaske gulvet, skrape fiskepinnerester bort fra sokkene og begynne på oppvasken. Etter nye ti minutter er kjøkkenet rent og pent igjen, ungen er glad som ei lerke, i ført pysj og klar for å legge seg. Ja, så var den dagen over og mor synger gladelig ett par ekstra godnatt sanger før hun setter seg forann bloggen og skal skrive om barn. Men, når hun får tenkt seg om, så var det egentlig ikke så ille denne dagen, pytt, litt skriking må man vel tåle og når jeg hører henne synge "blomster små, gule blå, titter opp av marken nå..." fra senga si, så er jeg verdens heldigste mamma.