Når man tror man har klart det opptimale, så endres mønsteret. Og hva prater jeg om? Jo, det klassiske temaet barn+søvn.
Fra å ha legge rutiner som går omtrent som følger: ta på pysj, spise gryn, pusse tenner, lese bok, lalle, synge og nattakos. Til: ta på pysj, spise gryn, pusse tenner, lese bok, lalle, synge, nattakos - "mamma sitte gisen"!! Hva er det for noe nytt?? Anna har altså en liten grisekrakk som står ved hennes seng, der sitter vi ofte mens vi synger og godsnakker ved legging. Nå skal jeg altså sitte der helt til hun sovner!! På en krakk i mørke! Kom gjerne med råd, dette mønsteret kan ikke være langvarig... Jeg som var så fornøyd med at leggingen gikk så smooth i dag, i seng før sju, men så ble det en time på krakken da. Under tiden prøvde jeg opp til flere ganger å snike meg ut da jeg trodde hun ikke så meg, men ble straks kallet tilbake til grise-krakken. Jeg forsøkte å sitte stille og ikke oppmuntre til fantestreker, men da hun begynte å bite i snuten på kosehunden sin, klarte selv ikke mor å la vær å le. Hun har humor den jenta, ingen tvil om det!